Pappas løe

Tante Martha som bodde i huset vårt før var så fortvilet over forfallet på løa.
En gang tidlig på 90-tallet måtte halvparten rives før den falt ned av seg selv.
Det var "pappas løe" og hun følte en forpliktelse for å ta vare på den.

Men nå er det jo en gang slik at  ingenting varer evig, og i vinter måtte vi rive resten.
For et år siden sendte vi inn søknad om å rive det gamle og bygge nytt.
Garasje/verksted og leilighet skal det bli.
Det varte og det rakk, men i januar fikk vi klarsignal, og i mars var vi i gang.
Vi har fått engasjert byggfaglinja på videregående her i byen, og i vår har grunnmuren blitt reist.
Til høsten er det tømrerne på skolen som skal til med resten av bygget.

Vi skal bruke gamle tegl på taket. Takrenner og nedløp skal lages på gamlemåten i sink.

Ubehandlet kledning av kjerneved vil likne mest mulig på den gamle løa etterhvert.
Vi vet ikke helt hva vi skal bruke til å forblende grunnmuren med. Det finnes masse å velge mellom, men ikke alt er like pent..

Her holder de på å pumpe betong i forskalingene. Låvebroa til høyre der inngangen komme til å bli.