lørdag 26. mars 2011

Kloke gamle koner

..satt i gyngestolene sine og trengte aldri å telle maskene sine, de hadde alt i fingrene, og kunne dele av kunnskapen sin til alle som gadd å høre på.

Jeg tenker endel på henne som var født og oppvokst her. Hun bodde i det gamle huset vårt hele sitt liv.
Hun var "tante" til alle barna i nabolaget. Og alle elsket henne.
Jeg har aldri truffet henne, men de eldre husker henne og forteller at de ofte fikk komme inn og hilse på.

Og jeg tenker på den rollen de gamle hadde.
Å dele av sin livserfaring og klokskap.
Og så er jeg selv blitt bestemor og må sammenlikne.
Sammenlikne tiden og menneskene.

Verden var delt i to. Det du visste noe om og  alt "det andre".
"Det andre" var skummelt og uforståelig. Og egentlig ganske unyttig. Forandringene skjedde langsomt og umerkelig og var til "å leve med.".
Man vendte seg til bil og fly, radio og telefon. Om man ikke hadde telefon, så kunne man ta med seg et kronestykke og låne hos naboen.
Kunsten å lage syltetøy var spikret. Man fikk bare litt mer rutine med årene. Ljåen var effektiv, selv om naboen skaffet seg gressklipper.
Blåbærene vokste på den samme plassen hvert år. Å fyre opp en baksteovn hadde man fått inn med morsmelken, men det er jo bra at butikken på hjørnet solgte grovbrød. Man var jo glad at man iallefall slapp det slitet.

Hva er konenes rolle i dag? Gyngestolen er er stattet med sofakroken og beina på bordet.
Man tar en weekendtur til Køben med det flyet som bare var en fjern strek på himmelen engang.
Telefonen som alltid ringte idet man låste opp døra etter butikkturen, ligger nå i baklomma og vibrerer.
Radioen er der, men mer som bakgrunnstøy til bloggingen.. og ofte erstattet med iPod'en.
iPoden er utmerket når man starter opp motorgressklipperen og kan erstatte bråket med Led Zeppelin.

Og blåbærene jogger man raskt forbi. Det er mye mer lettvint å sette seg i Focusen og kjøpe ferdigplukkede på Rema 1000.. eller Meny. Det er nok av butikker å velge mellom, bare man har bil.
Hvis man har en butikk på hjørnet, så fører den jo ikke magerost med pesto.. eller sukkerdråper.. eller smakstomater.
Og iallefall ikke det butikkstekte kornbrødet som er ferskt i en uke. For man må ikke spise for mye brød, hvis man skal motvirke konsekvensene av sofalivet.

Men bestemor, det er man, og strikketøyet kan ligge i fanget mens man googler seg fram til hvor mange kalorier det er i kokosboller.



En arm, -check.
To armer, -check
Bol påbegynt....

8 kommentarer:

  1. Artig med litt hverdagsfilosofi :)

    SvarSlett
  2. Så sant, så sant, Lisbeth. ;)

    SvarSlett
  3. Ingrid: *Gliiiser og rødmer* Takk!

    SvarSlett
  4. Veldig bra skrevet=) Ønsker deg en fin dag=)

    SvarSlett
  5. humre humre :-)herlige hverdagsannheter, Marianne :-)

    Klem fra Torill

    SvarSlett
  6. Koselig at du stakk innom bloggen min, Torill! :)

    SvarSlett