blomster, det har jeg ikke, men en blomst i november er et dikt i seg selv.
Vinteren var hard, og av klematisen var det bare en ørliten spire igjen. Og da mener jeg en liten stirvel på ca. 10 cm.
Jeg var i tvil om jeg skulle plante en ny, men lot den stå.
Den lille spiren har klatret med stø kurs mot himmelen i sommer. Til slutt dekket den espalieret, og knoppene kom nå i september. Siden har den bare pøst på med blomster.
Et lite novemberhverdagsunder.